I just want to lay down and cry my self out

Overskriften sier mye.
Jeg merker det skal ingenting til før jeg begynner å gråte. Før jeg blir trassig. Før jeg bare vil rømme. Rømme til min lille hule. Det er ike lett. Om jeg går på rommet mitt strømmer tårene. Om jeg går på toalettet strømmer tårene. Det er helt jævli.

Ting er tungt, og det hjelper ikke at alle skal lage så big deal om det.

Gad som jeg sutrer.
Da får jeg komme med at jeg har fått meg Spotify.
Det gjorde meg glad. En stund.
Men så ble jeg deppers igjen, bare fordi jeg plagdes med internettet.
BAH!

I'll get trough it, but it isn't as easy as it seems.