Nå skal jeg komme med et innlegg som går på følelsene mine , akkurat nå. Jeg burde kanskje ikke legge ting ut så offentlig. Men jeg føler at uansett hva jeg gjør blir det feil. Jeg trenger dette.
Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil bare gråte. Nå sitter jeg oppe alene. De ville ha meg i seng siden vi skal opp tidlig i morgen for å kjøre til Misvær for å stå slalom/brett. Jeg vil virkelig ikke. Jeg vil ligge hjemme med film og bøker. Men nå er det slik at jeg må ditt og jeg må datt. Ikke får jeg gjøre det, ikke skal jeg være sånn. BAH!
Jeg blir ødelagt. Vil bare krølle meg opp i en ball og legge meg og gråte. Jeg vil ikke være her lengre, jeg vil hjem.
Jeg liker ikke å si det, i hvert fall ikke når jeg ikke vet hvem som leser dette. Men jeg føler at når jeg snakker med han, så snakker jeg med henne. Fordi om han kommer med egne meninger er han snar å endre dette etter en oppdatering med henne. Jeg blir så irritert, og lei. Kan hun ikke la ham få styre litt selv ?
Og noe dere må forstå er at finnes ingen fasit. Og hva er vitsen? Vil dere ha en unge som ikke klarer seg alene? Gad, skal dere gå å drasse på henne til hun er pensjonist? La henne få litt pusterom? LA MEG FÅ LITT PUSTEROM?
I morgen skal vi som sagt til Misvær, noe jeg overhode ikke har lyst til. Anyhow. Pappa sa, jeg siterer: "Dt blir misvær i morra , du får bæ vælg om d ska vær triveli eller om du ska sett å furt." Altså betyr det at om jeg vil lese, så furter jeg. Djiiz, da furter jeg mye : o
Herregud så fjortis jeg føler meg. Jaja, vi har vel alle sånne dager. Jaja, jeg får bruke Maja og Kristen så godt jeg kan. De får meg i humør bare ved å snakke med meg. Herregud så flinke de er, de prøver ikke engang. Jeg liker dem. Godt. Takk.
Haha, jeg var litt bekymret for telefonregninga mi en stund, men så fikk jeg vite at Maja og jeg sender gratis sms. Tihi, takk for det : D
Djuice er best : D
Nå tror jeg at jeg skal slutte å syte. Jeg måtte bare få det ut. Takk.
xoxo
torsdag 9. april 2009
It's not supposed to be like this, i think.
Lagt inn av Sara Johanne kl. 23:31
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar